SEAT-OF-THE-PANTS
13.03.- 03.05.2020
Scroll down for english.
Norsk Billedhoggerforening er stolte av å presentere en separatutstilling med Ivan Galuzin. Med dypdykk inn i menneskehetens evige fasinasjon for stjernehimmelen, og de svarene som har vært søkt og fortsatt søkes gjennom både vitenskap og religion, presenterer Galuzin oss for en serie skulpturer og installasjoner som kan virke som en advarsel; både for vår egen lille eksistens, men også for store universelle spørsmål.
Tittelen seat-of-the-pants er et uttrykk som stammer fra luftfart, fra den tiden før flyene ble utstyrt med instrumenter som kunne avhjelpe styringen av flyet. I situasjoner med for lite eller ingen sikt måtte pilotene styre basert på erfaring og hvordan situasjonen i flyet føltes på kroppen. Kroppens største berøring med flyet var gjennom setet og piloten kunne dermed kjenne med bakenden om flyet for eksempel ristet, krenget eller mistet høyde og gav en følelse av vektløshet.
Tittelen tilfører utstillingen mange lesningsmuligheter. Er det en beskrivelse av kunstnerens metode? Er det en overbevisning om at vi er fremmedgjort og at nøkkelen til svaret på de store spørsmål må søkes gjennom en nærere kontakt med våre omgivelser? Eller er det bare en brikke i Galuzins store puslespill?
Alle verkene i utstillingen er nyproduksjoner og kan oppleves individuelt eller som en totalinstallasjon med et slags narrativ som binder dem sammen. Narrativet er ikke lineært, men fremstår snarere som en fortelling der et vell av referanser settes sammen til et fascinerende hele. Resultatet er en utstilling hvor tidsbegrepet kollapser: Virkelighet og fiksjon blandes sammen, mytologi og vitenskap eksisterer side om side og apokalyptiske ideer, nostalgi og humor får spille sammen. Utstillingen treffer mange av samtidens strømninger, som for eksempel det antroposcene, økologi, materialitet og nærhet til naturen, selv om det ikke nødvendigvis er Galuzins intensjon å passe inn i dette.
Galuzin har med seat-of-the-pants i større grad enn tidligere tatt steget ut i rommet og vekk fra maleriet og flaten. Han har i mange år jobbet konseptuelt med menneskekroppen som referanseramme men i denne utstillingen er blikket vendt ut og opp mot stjernehimmelen og man kan spore en ny retning i Galuzins kunstnerskap både formalt og tematisk. Men som Galuzin selv lakonisk uttaler det: Vi er alle stjernestøv.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og Oslo kommune
Takk for samarbeidet med Re-show og Tre-verk-stedet AS
Documentation by: Istvan Virag
Press:
“Kosmos i plank”, Line Ulekleiv, Klassekampen, 3. juni 2020.
“Når kosmos kræsjlander”, Lars Elton, Kunstavisen, 30. april 2020.
“Ivan i eventyrland”, Heidi Bale Amundsen, 20. mai 2020.
“Oppmykning av tingenes tilstand”, Kjetil Røed, Periskop.no, 8. mai 2020.
SEAT-OF-THE-PANTS
13.03.- 03.05.2020
The Norwegian Sculptors’ Association is proud to present a separate exhibition with Ivan Galuzin. With a deep dive into humanity’s eternal fascination with the starry sky, and the answers that have been sought and are still sought through both science and religion, Galuzin presents us with a series of sculptures and installations that can act as a warning; both for our own little existence, but also for great universal questions.
The title seat-of-the-pants is a term derived from aviation, from the time before aircraft were equipped with instruments that could aid the control of the aircraft. In situations with too little or no visibility, the pilots had to steer based on experience and how the situation in the aircraft felt on the body. The body’s greatest contact with the aircraft was through the seat and the pilot could thus feel with the rear end if the aircraft, for example, shook, tilted or lost height and gave a feeling of weightlessness.
The title adds many reading opportunities to the exhibition. Is it a description of the artist’s method? Is there a conviction that we are alienated and that the key to answering the big questions must be sought through closer contact with our surroundings? Or is it just a piece in Galuzin’s big puzzle?
All the works in the exhibition are new productions and can be experienced individually or as a total installation with a kind of narrative that binds them together. The narrative is not linear, but rather appears as a narrative in which a wealth of references are put together into a fascinating whole. The result is an exhibition where the concept of time collapses: Reality and fiction mix together, mythology and science exist side by side and apocalyptic ideas, nostalgia and humor get to play together. The exhibition hits many of contemporary currents, such as the anthroposcene, ecology, materiality and closeness to nature, although it is not necessarily Galuzin’s intention to fit into this.
With seat-of-the-pants, Galuzin has to a greater extent than before taken the step out into the room and away from the painting and the surface. He has for many years worked conceptually with the human body as a frame of reference, but in this exhibition the gaze is turned outwards and up towards the starry sky and one can trace a new direction in Galuzin’s art both formally and thematically. But as Galuzin himself laconically puts it: We are all stardust.
The exhibition is supported by the Norwegian Cultural Council, the Visual Artists’ Remuneration Fund (BKV) and the City of Oslo
Thank you for the collaboration with Re-show and Tre-verk-sted AS