(korrektur og oversettelse til engelsk)
I prosjektet TRUSSELBILDET presenteres en installasjon TRUSSELBILDET av Ivan Galuzin og Glafira Severianova og Cloud Sediments (Gstaad), en film av Sean Snyder.
Installasjonen TRUSSELBILDET i museets utstilling som er dedikert avlytting og radarstasjoner i Bodø under den Kalde krigen, består av et romlig lydlandskap og vinylklistremerker på vegg. Åtte monokanaler kringskaster, i tilfeldig rekkefølge og plassering, skrik, hvesing og surklelyder, av noe som er allment kjent som zombier. Åtte mannekenger i den faste utstillingen er satt opp til å illustrere hvordan slike stasjoner var bemannet og drevet til daglig fra 50 tallet og opptil den Kalde krigen var ferdig sammenfallende med Sovjetunionens oppløsning i 1991. Når man hører lydene av zombier, er det ubestemt om det skal forestille lyder fra de slitte og avskallete mannekengene eller om det kommer fra apparatene på lyttestasjonene. Hører vi trusselen fra Øst, eller er det her inne i fjelltunnelene.
Den Kalde krigen er over, men igjen blir det snakket om nedkjøling av forholdet mellom Russland og vestlige land. Kunstnere reagerer på den historiske konteksten og aktuelle hendelser med humor og selvironi. Samtidig peker de på døden, krig, forfølgelse og overvåkning som et alment trusselbilde, uanvengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status eller geografisk tilknytning.
Vinylklistremerkene er forstørrede elementer fra fotografier av fly og radarstasjoner fra museets faste utstilling. Fotografiene som er brukt, har under fremkalling blitt påført spor av fingermerker, dråper og andre mekaniske forstyrrelser. De fremstår som løftet ut av et hemmelig arkiv, godt brukt under daglig aktivitet av personell i de underjordiske radar- og avlyttingstasjonene. Kunstnere har ekstrahert detaljer fra disse fotografiene og forstørret dem til store abstrakte digitaltrykk for å peke mot den kunstneriske og kulturelle delen av den Kalde krigen. Den amerikanske retningen Abstrakt ekspresjonisme, var en reaksjon fra kunstnere mot polariseringen som den Kalde krigen skapte og frykten som trusselen om atombomben spredte rundt i verden. Det som imidlertidig skjedde, er at Abstrakt Ekspresjonisme ble aktivt brukt av CIA og den amerikanske regjeringen som et "mykt" våpen i den Kalde krigen. Som en motsats til den sovjetiske sosial-realismen, ble kunstnere som Jackson Pollock, Robert Motherwell, Mark Rothko, Barnett Newman og andre aktivt formidlet og støttet. Deres individualistiske og politisk nøytrale holdning ble rekuperert og brukt av de nye liberalene, som transformerte et kunstnerisk opprør til et våpen mot totalitarisme.
(funnet online, omskriving og oversettelse til norsk. konferer med Snyder)
Sean Snyder further explores the visual paradoxes of (im)materiality of information this time focusing on the Swiss 'Fort Knox,' the data centre that is supposed to withstand natural disasters, terror and hacker attacks, and even atomic explosions. Shot in Gstaad, Switzerland, the images alternate between snowy Alpine land and air-scapes, the fragile apparatus that produces the images and the colour of achromatic post-Cold war bunkers that contain gold of the information age. Geometrically scanning the inorganic landscape, the video reflects digital deterritorialization and its solid hardware basis, eliciting the opposition between the inside and outside.
(omskriving?, tatt direkte fra museets side)
Norwegian Aviation Museum is the national museum of aviation. It is built over the temporary airport the Germans built in Bodø during the occupation during World War II. The exhibitions include military and civil aviation history. The museum opened in 1994.
This Project is part of AIR Barents, a three-year program for professional artists, curators, art critic and researchers in the visual arts field in North-Norway and Northwest-Russia. AiR Barents is supported by Barentskult.
The exhibition produced its own newspaper publication, made by the artists and printed at Avisa Nordland's press — presented as a piece in its own right within the show.
